Helt siden Bert fikk sin hund Crash fra dette firmaet og jeg fikk høre om både deres oppdrett, testsystem og metoder for trening av unghunder for polititjeneste, har jeg hatt lyst til å besøke dette firmaet. Her må det være noe å lære for folk som har ambisjoner og fremtidsplaner for sitt oppdrett.
Da jeg sist var i Belgia for å kjøre opp Cantona før VM, gjorde vi en avtale med eieren av dette firmaet om at vi kunne komme på besøk mens vi var i Slovakia for WUSV VM 2007. Avtalen ble gjort av vår bekjent Roger Peeters. Han er pensjonert politimann og bor i Belgia. Han oppgave er å supplere firmaet med kontakter og unghunder. Det var også han som kom over Crash og sørget for å få han til Belgia og til Bert. Denne hunden fant de for god for ordinær polititjeneste og ønsket han heller ut i avl. Denne hunden døde like for VM som en følge av forgiftning. Jeg har aldri sett en mer driftssterk og belastbar hund noen gang. Bima skulle etter planen pares med denne.
Litt fakta opplysninger: Slovakia working dog Compani har i løpet av de siste 18 år levert 2500 halvtrente unghunder til politiet i USA og Canada. De tester årlig ca 2000 unghunder og av disse er det ca 8-10 % som blir tatt inn til trening. I fjor leverte de 185 hunder, og de har som mål og levere mellom 10 – 20 hunder hver måned for å ha til utgifter og det daglige brød.
Dette landet var fra tidligere kjent for svært godt oppdrett av schæferhunder og kommunismen gjorde også sitt for å beskytte oppdrettet. Ingen kom inn og ingen kom ut. Etter kommunismens fall og grensene ble åpne ble svært mange av de riktig gode avlshunder kjøpt opp av vestlige oppdrettere og investorer. Ett ikke så kapitalsterkt folk så mange ganger ingen annen utvei enn å selge. Slik er det på mange områder. Jeg har selv vært sikkerhetssjef i Latvia og historien er omtrent den samme. Slike land blir ofte utnyttet av vestlige investorer som kun ser etter muligheter for egen kortsiktig profitt.
Etter kommunismens fall ble det etterhevert svært vanskelig for oppdrettere å finne egnende avlsdyr i sitt eget lang. Daglig leder av Slovakia Working Dog Companie fortalte også at schæferen som en følge av dette i dag fremstår som meget svakere enn hva som var tilfelle for 15 år siden. I tillegg til at de gode avlsdyrene mangler, har interessen for sportshunder som i for stor grad er avlet på førbarhet og det dype grepet, gitt oss en svakere hund. Godt at noen er enig med meg i det.
Det er min påstand at kun en prosentandel av de deltakende hunder i ett VM kunne vært tjenestehunder av det kaliber vi fikk se og feilslått avl er den vesentligste faktor. Miljø og treningsmetoder er også faktorer av betydning.
De fleste hundene som trenes kommer fra eget eller samarbeidspartneres oppdrett og er blandinger av schæfere og maller. Daglig leder har to hann hunder i avl. En renraset schæfer som i følge ham har svært gode drifter, men mangler litt på belastbarhet og denne pares hovedsakelig med malle tisper med ekstreme drifter, men som mangler litt på førbarhet. I tillegg har han en blandingshund som pares med alt mulig. Begge parer flere ganger i uka. Oppdrettere som bruker disse i avl betaler ikke for parringene, men avtalen er at de beste valpene skal tilbake til hannhundeier for trening og videresalg.
Hundene tas inn til test i en alder mellom 9-12 måneder og testen gjøres på følgende måte:
Hundeføreren gir hunden til en instruktør som setter på en munnkurv. Deretter løfter instruktøren hunden opp og holder den i begge armene i noen sekunder. Når hunden settes ned tas munnkurven av og instruktøren engasjerer hunden til en kamp lek med et jern rør. Hunden skal raskt engasjere seg i leken og når den biter i jern røret skal bittet være dypt, fast og rolig. Instruktøren løfter deretter hunden opp fra bakken mens denne henger fast i jern røret. Dersom hunden ikke engasjerer seg eller løper tilbake til hundeeieren avbrytes testen. (Se video)
Deretter prøves hunden i søk i miljø. Jern røret kastes inn i en varebil bak en hundekasse. Når hunden slippes skal den raskt ta opp søket og den skal være upåvirket av miljøet. Når den finner jern røret skal den raskt engasjere seg i kamp om dette med instruktøren. (Se video)
Testen utføres flere ganger og i flere miljø. Hundene må være upåvirket av alle miljø før den tas inn i trening. En hund vi så klarte alle miljø i bakkehøyde, men hadde litt høydeskrekk. Da den ble sendt i angrep på en person som sto oppe på taket til en bil, brister denne i motet og klarte ikke å fullføre angrepet. Denne hunden ville de trene i 6-7 dager og dersom den ikke viste forbedringer ville den bli tatt ut av programmet. (Se video)
Siste del av testen er at hunden skulle bite en figurant i hel drakt. Betingelsen er at ingen av disse hundene skal være stimulert med biterulle eller skydds arm før de starter denne treningen. Oppfatningen er at dette vil være å gi hundene for meget hjelp og det vil da være vannskeligere og vurdere hundens karakter, eventuelle brister og kvaliteter.
Hundene settes i oppbinding sammen med 5-6 andre hunder. En figurant iført hel drakt stimulerer hundene med hets lyder og truende kroppsholdning, samtidig som det kastes en ladning med 4-5 kinaputter i området foran hundene. Dog ikke nærmere enn 8-10 meter. Disse eksploderte samtidig som figuranten startet sitt arbeid. De hundene som engasjerte seg kraftig og forsvarte seg mot figuranten med å feste et dypt og kraftig bitt i hel draken gikk videre til trening. De hundene som ikke engasjerte seg skikkelig og på stram line får ikke tilbud om noe bitt og testen avbrytes. Disse trenes da ikke videre. For ordens skyld: Alle de seks vi så besto testen og hadde åpenbart gjort dette før da dette også er en vesentlig del av treningen. (Se video)
De hundene som består denne testen settes umiddelbart inn i trening for å bli politihunder. De trenes da i angrep, søk etter narkotika og sprengstoff. Ingen konkurransemessige momenter eller øvelser, kun oppgaver med operative relasjoner. Hundeskolen hadde egne bygg og anlegg til disposisjon for slik trening. Søk etter personer avsluttes alltid med et angrep og bitt i hel drakt. Alle mulige tenkelige situasjoner som hundene kan oppleve i tjeneste i verdens mest hardkokte kriminelle miljøer.
Etter ca 2 måneder med grunntrening selges hundene videre og som regel kommer disse til en hundeskole i USA som trener hundene videre til neste nivå. Dette tar også ca 2-3 måneder før politimannen som skal ha hunden overtar treningen. Dette skjer som regel også på den hundeskolen i USA og denne treningsperioden er mellom 6-8 uker. Språkmessige problemer og dårlig tid gjorde at vi ikke helt fikk tak i hvor dette er i USA. Deretter settes hundene ut i operativ tjeneste. Dvs at i en alder mellom 16-18 måneder utfører disse hundene operativ polititjeneste.
I all hovedsak er godkjenningsordningen svært enkel og den stiller størst krav til hundenes mentalitet og kompromissløshet i alle situasjoner. Jeg innrømmer at noe av den treningen vi så med voldsomme belastninger på hunder som ikke er mer enn 9-12 måneder var også for meg i voldsomste lager. Likevel må vi huske på at disse hundene skal bistå politifolk med å fange livsfarlige personer i svært ung alder og dette krever sitt av hundene. Klarer de ikke denne treningen klarer de heller ikke tjenesten. (Se video)
Det hører også med til historien at alle disse hundene hadde noe labradoraktig sosialt over seg. Hunder med fører aggressivitet ville de ikke ha og det var også noe som de tok hensyn til i sin avl.
Kun hunder som skulle til Canada ble trent i spor og til dette ble det kun benyttet renrasede schæferhunder. Oppfatningen er at dette er de beste sporhundene. Godkjenningskravet er at hunden skal spore en person i over 10 km, og sporet skal utarbeides i et tempo som er litt fortere enn en person går eller småspringer.
Alle de norske tilstedeværende ble svært imponert av disse sosiale og voldsomme unghundene.
Jeg føler meg svært sikker på om at disse hadde vært testet etter vårt nordiske testsystem ville de fått svært positive karakterer på nerver og sosial kamplyst. Det er for meg helt tydelig at dette er de viktigste faktorene i dette oppdrettet i tillegg til andre mer åpenbare og vanlige faktorer.
De fleste hundene kom fra eget oppdrett, men de kjøper også hunder av andre oppdrettere og samarbeidspartnere. Mange av disse er tidligere politifolk som har et slikt engasjement som ekstrainntekt i tillegg til pensjon.
Jeg tror også at de oppdrettere som leverer disse unghundene bruker meget tid i ung alder på miljøtrening og dette gir dem en god substans av erfaring for den senere treningen. Å få folk til å utføre dette omfattende og krevende arbeidet er trolig ikke så vanskelig da dette er et ikke så rikt land. Mange har trolig en liten biinntekt med å levere slike hunder. Vi fikk også høre om folk som solgte sine hunder rett og slett fordi de ikke hadde penger til bensin for å kjøre til hundetrening.
At det er mye arbeid med en slik hundeskole er åpenbart. I tillegg er det også god butikk. Hundene selges for 3-4.000 Euro for stykket og det er mye penger i et land hvor man kan kjøpe et kjempegodt måltid på en restaurant for under 100 NKR.
Det var et trivelig og lærerikt besøk som gav meg noen ideer om hva jeg selv skal prioritere i mitt oppdrett. Å avle gode sportshunder og gjøre mitt oppdrett kjent var Oddvarg sitt første mål og dette har vi også nådd. Neste mål er å bringe tilbake karakteren på schæferhunden. En labrador som blir en samarbeidsvillig ulv når man trykker på de riktige knappene. Tiden får vise.
Se mer på Slovak Working Dogs
Odd-Ivar