Målet med mitt oppdrett er å forbedre schæferhundrasen sin bruksdugelighet samtidig som jeg skal ivareta de ekstriørmessige forhold, friskhet samt beholde førbarheten. Mitt oppdrett skal være lett å feste relasjoner til og en typisk Oddvarg`er skal være lett å kjenne igjen. De hunder som jeg benytter i avl skal besitte de ypperste bruksmessige egenskaper og være særlig egnet for hundesport eller tjeneste. At hundene skal være driftssterke og belastbare er en selvfølge. I tillegg skal de ha særlig gode forutsetninger for lydighet og spesielt tempoøvelsene da dette er et område som de færreste schæferhunder av brukspopulasjonen behersker særlig bra.
Både i WUSV VM og tysk mesterskap er det langt mellom de riktig gode hundene i gruppe b. Dette har mye med hundeførerne å gjøre og mest med avl. Den ensformede avl på greps atferd har gitt oss en driftssterk og belastbar hund som dessverre ofte er lat i gruppe b. Det er flere årsaker til dette og den viktigste er at man kan bedømme deler av hundens mentalitet bare på grepet og en for mentalt sterke hund kan lett miste den lille nerven som vi trenger i tjeneste og konkurranse. Dette vil jeg gjøre noe med og noen ganger på bekostning av andre kvaliteter for å skape resultater i et langsiktig perspektiv. Dvs i senere generasjoner.
En annen egenskap som jeg er opptatt av å forsterke er hundens evne til å lære seg selv. Det en hund lærer seg selv sitter, og ofte etter svært få repetisjoner. I de fleste tilfeller benytter jeg f. eks i dag kun en brøkdel av den tiden jeg før brukte til å lære hunder alt fra apportering, spor, patrulje til bevoktning. Denne læringen er ofte særlig dyp og fester seg fort til langtidsminnet. Det er dog et faktum at enkelte hunder lærer seg fortere enn andre og dette er særlig de som er prøvene, selvstartene og tar initiativ til å tilfredsstille hundefører eller for selv å nå sitt driftsmål. Med å drive selektiv avl på denne egenskapen ønsker jeg å gjøre schæferen lettere å trene og smartere. Dette er en egenskap som min hund Brandfjellet`s Bima fører i særdeleshet. Dette har vi sett og vil få se i senere generasjoner.
Den siste egenskapen jeg vil forsterke er hundenes evne til selvstengig gjennomførelse (Les selvoppholdelses). Dette er et navn jeg har gitt en spesiell egenskap og ikke noe dere vil kunne lese om i hundebøker. Med dette mener jeg hundens evne til å jobbe uten påvirkning fra omgivelsene av noe slag. Dette handler om hundens evne til å selv holde seg i gang under en lang treningsøkt, i konkurranse eller operativ tjeneste uten påvrikning verken fra hundefører, figurant eller kjeltring. Dette er de beste hundene og felles for dem er at de ofte er både gode tjenestehunder og konkurransehunder. De presterer SELV, helt enkelt.
Ser man en hund som selvstendig og uten påvirkning tenner opp på en kjeltring er denne hunden sannsynligvis i besittelse av en slik egenskap i en eller annen form. Ser man en hund som gjennomfører et perfekt lydighetsprogram, eller et perfekt gruppe c uten påvirkning eller animering fra hundefører eller figurant er den sannsynligvis i besittelse av en slik egenskap. Egenskapen kan i likehet med alt annet påvirkes av riktig trening, men må ikke forveksles med drifter eller instinkter. Hundene henter kun energien og utløsningen til de ulike atferder fra disse.
Med jevne mellomrom vil jeg også blande inn rene ekstriørhunder i min avl. Enkelte later til å tro at dette er for å ”forene bruks og utstillingsschæferen”. Det er det naturligvis ikke selv om at alle kan se at mine hunder er typeriktige.
Årsaken til at jeg blander bruks og utstillingsschæferen er for å beholde førbarheten, litt av nervene og driftsvekslingen. Disse tre egenskapene henger naturligvis også sammen og vi kjenner mange eksempler på at oppdrettere avler så ekstremt på drifter og belastbarhet at hundene blir ustyrlige for normale mennesker. Her skal jeg ta meg selv som et eksempel og kan nevne hannene i C kullet som et slikt. Topp driftsanlegg og sosiale hunder som også har svært gode funksjonsanalyser. F 16 hunder som ofte blir for vanskelige for vanlige mennesker å trene.
Dette er de beste hundene, men et faktum er at det er vanskelig å fremvise et perfekt bitearbeid iht de eksisterende bedømmelseskritterier i gruppe C. I dag får man mest poeng for perfekte fremvisninger med maksimal førbarhet og rene momenter. De hundene med et reelt engasjement får ikke ekstrapoeng for dette. På dette området mangler sporten troverdighet som avls verktøy. På et eller annet tidspunkt vil jeg ta et nytt vei valg: Sportshund, tjenestehund eller begge deler. I de neste generasjoner skal jeg først og fremst styrke hundenes mentalitet og karakter.
De første oppdrettere som startet med å blande utstillingshunder med brukshunder var Kennel Kartago. Glem aldri resultatene. Nå har også vårt A kull blitt et slikt eksempel, så får fremtiden vise hva vi kan oppnå.
Takk for at du leste
Odd-Ivar