Det er nå snart fire uker siden Varg tok sitt siste åndedrag under en weekend tur til familiens hytte på nord Torpa. Hans død kom overraskende og jeg har vært nødt til å få det hele på litt avstand for å kunne motivere meg til å skrive de siste og meget fortjente ord om min kjære Varg. Det eneste som er sikkert med livet er at vi skal alle dø, det hele kom bare så til de grader overraskende.
Varg (Pema`s Esko) ble født 9 september 1994. Omtrent på samme tidspunkt var jeg ute etter en erstatter for min gamle tjenestehund, Tjico. Tilfeldighetene gjorde at jeg kom over Varg. Vi var på treningssamling i Sverige hos Varg`s oppdretter, Martin Bergstrøm. Martin er politimann og en oppdretter som har sans for ekstreme kvaliteter hos hunder. Mange tjenestehunder kommer fra Martin.
Martin hadde nettopp solgt et valpe kull etter Conny Wallgrabben og Hindenz Bronson, men hadde fortsatt to valper tilbake. Disse ville han egentlig ikke selge, da han hadde tatt disse av til seg selv for å utdanne dem og selge dem som voksne. Jeg må innrømme at jeg på dette tidspunktet kunne svært lite om valper og til tross for dette lot jeg meg imponere av søkslyst, undersøkelsesfunksjon og driftsanleggene på disse knappe 8 uker gamle valpene.
Jeg hadde vært på utkikk etter hund lenge og bestemte meg straks for å legge inn et bud på en av valpene. Dette ble ikke så enkelt da Martin ikke ville selge, men etter en uke ringte han meg og vi gjorde en avtale. Varg`ern ble min og dette gjorde utslaget for min hundefaglige karriere i IPO/SchH.
Straks etter at vi fikk Varg i hus oppdaget vi hans ekstreme kvaliteter og interesse for alt som var i bevegelse og kunne bites i. Det er nå snart 10 år siden jeg fikk han i hus og jeg har ikke sett noen hund verken før eller siden med større intensitet i byttedrift. Dette gjorde Varg svært lett å trene og i en alder av 1 år hadde vi inne hele tjenestehund programmet til Securitas. Varg`s egenskaper innenfor tjeneste gikk det gjetord om.
På dette tidspunktet viste vi lite om IPO/SchH og det var først etter at jeg traff Conny Anderson og Ole Moselund at min interesse begynte å dreie seg om dette programmet. Hvordan de trente hund nede på kontinentet viste jeg, da vi så tidlig som i 1993 hadde Mons Pedersen fra Danmark på besøk, men vi viste ingenting om prøveordningene.
Selv hadde jeg gode resultater å vise til med min forrige hund, da jeg var to ganger Norges mester for hunder i sikkerhetsbransjen og fjerde beste hund i bitearbeid i nordisk mesterskap for vekterhunder etter svenskenes prøveordning. Til tross for dette: Gruppe c iht IPO/SchH var noe helt nytt og alt måtte læres om igjen. Jeg gjorde faktisk ikke framskritt før jeg nullstilte meg.
Det er derfor ingen hemmelighet at Varg ble en prøveklut for all verdens treningsmetoder og spesielt i gruppe c.
Det forunderlige med Varg er at uansett behandling så stilte han opp ! Fra oppbinding og aggresjoner, til Raisers konflikter og tvang, til Gottfred Dildai sine metoder…Varg var med på alt. På godt og vondt. Denne substans og erfaring var og er nødvendig. Alle i vår treningsgruppe har hatt nytte av dette for i dag vet vi hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Likevel må jeg i ettertid innrømme at noe av dette nok var unødvendig, men vitebegjær har sin pris og denne er det ikke bare hundeføreren som betaler.
At vi skulle satse på SchH ble imidlertid fort klart og Varg var den første norske hund til start i dette programmet. Først til IPO I-II og først til SchH III . De to førstnevnte i Sverige og sistnevnte på Ekebergsletta i Oslo. Tror dere folk hadde noe å snakke om ? Om han dærre Gjersvik og hunden hans som hadde vært til start først og FØR sporten var offisielt godkjent av NKK !!!!!J
En episode kommer jeg aldri til å glemme og det er NKK `s innføring seminar på Våler. Ledelsen i FK for RIK hadde hørt om at jeg og Varg hadde klart IPO I i Sverige og ville gjerne engasjere oss som demo ekvipasje under seminaret. Dette sa vi straks ja til og gav oss i veg til Østfold. Så lite viste vi og så liten kunnskap hadde jeg om det organiserte hundemiljø….
Under en sosial anledning på ett av rommene brukte en sentral tillitsvalgt meget tid på å fortelle hvor illojalt det var av undertegnede å starte før andre hadde fått anledning og hva konsekvensene for meg burde være. Jeg var til stedet i samme rommet og vedkommende viste ikke på det tidspunktet hvem jeg var. Livet har lært meg at alt er mulig i hundemiljøet og det finnes ingen grenser for patetiske mennesker. Nok om det !
Varg ble også tjenestehund i HV med fullt program og alle øvelser. Dette er også en morsom historie å se tilbake på for da Varg skulle godkjennes på forsvarets hundeskole var det ingen av instruktørene som ville stå figurant under skyddsen. Alle var syke….hadde vondt i ryggen…i hodet…eller et eller annet ! Varg`s bevoktninger og bitt var også noe det gikk gjetord om.
Til slutt var det en av instruktørene som ble presset til å stå. Meget motvillige, iført skuddsikker vest og polstret på armer og bein, utførte han de momentene som inngikk i programmet. I ettertid kan man vel lure på hva de trodde ? At det var en hannløve jeg hadde med meg ?
Jeg og Varg vant aldri de store konkurranser selv om man i ettertid må registrere at han var en meget merittert hund som var med på meget. Fra at vi ble stoppet under vårt første VM i 1999, til manges glede….til at vi fikk vår oppreisning året etter i Sveits. Nr 14 i FCI VM, neste beste spor og beste nordiske resultat i år 2000.
Det som til slutt gav meg og Varg uttelling var ikke at vi var de dyktigste, hadde best treningsmuligheter eller at vi mottok mye hjelp. Vår uttelling fikk vi fordi vi aldri gav opp. Det å gi opp var aldri et tema. Kun mer og bedre trening !
Både innefor spor, lydighet og gruppe c har erfaringene med Varg tilført meg svært mye. Derfor har også utdanningsveien til Storm og Bima vært mye kortere. I tillegg har de begge poengmessig gjort det mye bedre enn Varg, selv om Varg nok var en mye bedre hund enn begge disse to.
Metodene gjør mye !
Når Storm, Bima, Varg`s barn og barnebarn klatrer på pallen, kan man sende den gamle hunden en vennlig tanke. Det er erfaringene med Varg som faktisk gjør dette mulig. Barn og Barnebarn vil høste ære og berømmelse, det er jeg helt sikker på. I tillegg er det et faktum at regningen har Varg`ern betalt !!
Ingen hund har gitt meg større glede enn Varg og mang en figurantnisse har lært å figurere av nettopp han. Til slutt døde han som han levde. For sin herres hånd på hytta på nord Torpa.
Odd-Ivar